DEN NORSKE KIRKE
Snåsa menighet
  Søk
24. november 2014 ..:: Snåsa kirke ::..   Logg inn
  

 
                      
Snåsa kirke er en korskirke med plass til ca. 500 mennesker. Den eldste delen, som i dag er kor og sakristi, er bygget i første halvdel av 1200-tallet. Den «nye» delen av kirken sto ferdig i 1869 og er bygget sammen med den gamle delen, etter tegninger av arkitekt Bergstrøm i Trondheim.
Den ny-gotiske stilen, som Snåsa kirke gir et fint eksempel på, er en kopi av den vanlige byggestilen i middelalderen. Typisk for den gotiske stilen er den spisse buen.
Tårnet i Snåsa kirke er nå ferdig restaurert utvendig, og stillasene ble fjernet den 23. oktober 2008. Nå framstår kirkebygget i fin stil igjen, uten å være ikledt stillaser som det har vært i nesten 6 år nå.
  

 Bilder

 

Sakristiet i Snåsa kirke

 

 

 Altertavla

  

Prekestolen i Snåsa kirke

  

Magister Niels Muus

 

  

 Informasjon om snåsa kirke

SAKRISTIET er bygget i romansk stil, store massive murer med trange vindusåpninger. I sakristiet er også et alter med et krusifiks i romansk stil, med Jesus på korset fremstilt som den seirende Kristus.
Sakristiet er tilgjengelig kun når kirken er betjent.
 
*****
 
ALTERTAVLEN er et praktfullt treskjærerarbeide i barokk fra 1677, laget av sønnene til Niels Marcussen Gram i Trondheim. Han kom opprinnelig fra Schleswig-Holstein.
Maleriene er utført av trønderen Barak Sethsønn Bogart, hovedmannen i «den trønderske malerskole» på 1600-tallet. Bogart hadde sin utdannelse fra Holland.
 
Den siste nattverd. Alterbordet blir som en forlengelse av det bordet Jesus og disiplene satt ved.
 
Korsfestelsen. Jesus Kristus, den lidende.
Ved siden er Maria, alltid kledt i blått, og Johannes i rødt. Hodeskallen og benrestene skal symbolisere Adams ben.
 
Jesu oppstandelse: Vi har seiret over døden gjennom Kristus.
 
Jesu himmelfart: Helt øverst, opp mot fuglen. Bildet er ikke så lett synlig nedenfra. Pelikanen på toppen av tavlen er et nattverdsymbol. I gammel tid trodde man at pelikanen hakket brystet sitt til blods for å nære ungene sine. Vi vet at det ikke er slik, men symbolet blir like sterkt for det.
 
På venstre side av altertavlen står Moses, til høyre hans bror Aron, som reknes for å væreden første presten i den gamle pakt. Dessuten finner vi disiplene Peter (med nøkkelen) og Johannes. Johannes er avbildet med en kalk i hendene. Tradisjonen sier at han en gang i Lille-Asia ble tvunget til å drikke en kalk med vin som hans motstandere hadde forgiftet. Tradisjonen sier at Johannes velsignet kalken før han drakk av den. En orm krøp ut og Johannes drakk uten at den skadet ham.
 
Barokkstilen svulmer av jordglede og sanselighet. Dette gir pynteengelen et godt eksempel på. Ornamentikken i tavlen er spunnet over masker og ansikter i alle mulige variasjoner. Stilen betegnes derfor som maskebarokk, en av mange lokale stilretninger innen barokken.
 
Kopien av Thorvaldsens Kristus-statue ved døpefonten ble innkjøpt i 1912 og var fram til 1937 den sentrale del i et nytt alterbilde inntil det gamle ble restaurert og innsatt igjen i 1937.
 
Den fremste lysekronen er det eneste som er igjen av inventaret fra den gamle middelalderkirken. Den er fra det 13. århundre og fremstiller fuglen som reiser seg opp av flammene, fugl Fønix. Et eldgammelt symbol på de kreftene som er sterkere enn døden.
Fugl Føniks er grekernes navn på en hellig fugl. Denne fuglen har et sagn knyttet til seg. Sagnet forteller at når fuglens levetid var omme, bygde den et rede i toppen av en palme. Der ble fuglen brent til døde av solens varme stråler. Av asken etter fuglen utviklet det seg en slags orm. Av denne ormen framsto en ny fugl som var ennå vakrere enn den gamle.  Fugl Føniks ble således et sterkt kristent symbol, et symbol på oppstandelsen etter døden. I de gamle katakombene i Roma finner vi fugl Føniks som et slikt oppstandelses-symbol.
Her kan også nevnes et vers fra Salmenes bok i GT, Salme 92,13: "Den rettferdige skal spire som palmen" Man oppfattet i oldtiden dette verset slik: "Den rettferdige skal spire som Føniks"

I tillegg til at vi i Snåsa kirke har denne fulen på den meget gamle lysekrona, er det ikke usannsynlig at vi har føniks-symbolet også på altertavla. Her er det ikke selve fuglen vi ser, men aska etter den døde fuglen. Helt på toppen troner som nevnt pelikanen (lidelses- og korsfestelses-symbol), men ved siden av pelikanen ser vi aska som skal bli til en ny fugl: Føniks. Altså etter lidelsen kommer oppstandelsen.
Kopi av originalen, som er ved Videnskapsselskapet i Trondheim.
 
*****
 
Prekestolen er sammensatt av gamle og nye elementer. En del av selve prekestol-tønnen er fra 1600-tallet, skåret av lokale folk i Snåsa. De har etterlignet treskjæreren til altertavlen. Trappen og prekestol-hatten er gjort i 1930-årene.
 
Ideen var Sigvard Strømmes, sokneprest her 1923 - 1949. Teksten på prekestolens lesebrett er det greske LOGOS, som betyr ORDET. Duen i prekestol-taket er symbolet for Ånden, den ånd som skal inspirere til å forkynne Den hellige skrift.
 
På de fire sidene av prekestolen finner vi evangelistene Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Tidlig begynte kirken å knytte spesielle figurer til disse:
 
Johannes: En ørn, fordi Johannes snakker om Guds ånd som skal heve seg mot himmelen lik en ørn mot solen.
 
Markus: En løve med vinger, fordi hans evangelium begynner med en scene om løven og ørkendyret.
 
Matteus: En engel, fordi hans evangelium begynner med Jesu fødsel.
 
Lukas: Hans navn er knyttet til oksen, offerdyret. Hans evangelium begynner med fortellingen om presten Sakarias og hans hustru Elisabeth, foreldre til døperen Johannes. Prestens oppgave var bl.a. å ofre. Oksen var offerdyret.
 
*****
 
 
GLASSMALERIENE i korvinduene har de samme evangelistsymbolene. De ble innsatt i kirken i 1933. Ved vindeltrappen opp til galleriet er innsatt en glassmosaikk med kors-motiv.
 
*****
 
I overgangen mellom skipet og koret henger en lysekrone som er en gave fra ingeniør Gunnar Skavlan i 1966. Gunnar Skavlan er forøvrig forfatter av Snåsaboka bind lll og lV.
 
I et lite skip med det klingende navnet «Fortid fra Bergen» er laget av Birger Aal Bugge, sønn til Peder Olivarius Bugge, prest i Snåsa 1879 - 97.
 
ORGELET på galleriet er bygget hos Jørgensen i Christiania i 1897. Det har en vakker forside i nygotisk stil. Orgelet ble utvidet og ombygget av samme firma i 1966. Orgelet har 15 stemmer.
 
I «gamle dager» måtte det stå en mann på orgel-lemmen og tråkke de store luftbelgene som et orgel er avhengig av. I dag drives disse av elektriske motorer.
 
*****
 
KIRKEKLOKKENE. De første klokkene i tårnet er begge fra 1700-tallet. Den største er fra 1752, skjenket av Pavel Muus, sønnesønn av magister Niels Muus (se under.) Den har en artig inskripsjon: «Gid denne klokke saa for kirchens folk maa lyde, at de af Guds ord maa forbedringsfrukter yde.»
Klokketårnet er ikke tilgjengelig for visning.
 
*****
 
Kirketaket er dekket med Snåsa-skifer, en meget vakker og holdbar stein som brytes i Imsdalen. Taket er ferdig restaurert i løpet av 1993 til en kostnad på over 1 million kroner. Men da skal det også holde i 100 år!
 
 
*****
 
MUUS-KAPELLET. Et tilbygg til sakristiet (kirkens østvegg.) Tidligere brukt gravkapell for Muus-ætten, bygget i 1703 av sokneprest magister Niels Muus. Ennå er det 14 kister i kapellet. Det er ikke tilgjengelig for omvisning. På utsiden av kapellet er en liten marmorplate med inskripsjon både på gresk og latin:
 
«Til den som ser: Det gravsted som du her ser oppført av sten gjemmer Muusernes ben. De er innviet til Gud. Du må ikke med krenkende hånd røre de ben som er innviet til Gud. Jeg vil at graven skal hvile i ro. Gå bort og husk at du også skal dø.»
 
MAGISTER NIELS MUUS 1642 - 1737
 
Magister Niels var en stor personlighet. Han var sokneprest her fra 1695 til 1733. Under Den store nordiske krig ble han tatt til fange i Snåsa av svenskene og ført til Stockholm som spionmistenkt. Etter ett år ble han løslatt og gikk til fots til Snåsa, 75 år gammel. Han ga ikke fra seg embetet før han var 91 år, og da under tvang! Før Snåsa var Niels Muus res. kapellan ved Domkirken i Trondheim. Både der og i Snåsa var han også en dyktig jordbruker og rydningsmann. Romulslia i Trondheim har trolig navn etter ett av hans rydningsområder.
 
    

  

 

Snåsa Menighetsråd, Vinje prestegård, N-7760 Snåsa.
E-post: snasa.menighetskontor@ntebb.no Telefon: +47 74 12 70 83.
Ansv. redaktør / webredaktør: Inger Seem.

 
  

Powered by LabOra - Agrando AS